Slekta
Litt stoff om våre aner


Her er litt om våre nærmeste. Du finner også hvordan de norske navneskikkene fungerte helt til midten av 1800-tallet.
Der det er aktive linker til mer om slekt kan du lese dette ved å klikke på linken.

 

Gunhild Prytz Kvithyll
gift med Gunnar Selboe Rugelsjøen

Herman Kvithyll
(27.04.1921 - 1995)

Gunhild Prytz
(15.03.1915 - 09.09.1944)

Jakob Kristofferson Kvithyll
(26.01.1876 - 03.01.1964)

Anna Emilie Andreasdtr.
(24.01.1878 - 22.07.1932)

Lauritz Andersen Prytz
(05.03.1882 - 10.07.1965)

Ane Gunelia Andersdtr. Kojedal
(10.08.1885 - 31.01.1946)

Les mer om Kvithyll...

Les mer om Prytz...

Gunnar Selboe Rugelsjøen
gift med Gunhild Prytz Kvithyll

Bjarne Fridtjof Rugelsjøen
(24.08.1905 - 05.11.1997)

Reidunn Selboe
(09.05.1907 - 10.06.1989)

Fredrik Pedersen Rugelsjøen
(13.03.1864 - 15.03.1955)

Berit Olsdtr. Skancke
(17.10.1868 - 15.12.1921)

Ole Pedersen Selboe
(25.11.1871 - 15.05.1949)

Berit Kjerstina Hansdtr. Graadal
(23.03.1876 - 17.05.1941)

Les mer om Rugelsjøen...

Les mer om Selboe...

Skancke-slekta: les her ...

Slektsnavn på Røros: les her ...



Norske navneskikker


Navneskikkene i Norge ble strengt fulgt og holdt seg på Røros til midten av 1800-tallet. Slike skikker eksisterte ikke i Tyskland, men hvis en tysker giftet seg i Norge var det vanlig at de norske navneskikkene ble tatt i bruk. Navnereglene var slik:

bullet

Eldste sønn skulle ha farfarens navn - eldste datter skulle ha farmorens navn

bullet

Sønn nr. 2 skulle ha morfarens navn - datter nr. 2 skulle ha mormorens navn

bullet

Sønn nr. 3 skulle ha navnet til farfars far - datter nr. 3 skulle ha navnet til farfars mor osv.

bullet

Avdøde barns navn ble benyttet til neste barn av samme kjønn

Patronymika kalles den skikken der avstamningsnavnet er avledet av farsnavnet, f. eks Andersen er sønn av Anders. Metronymikon er tilsvarende for morsnavn. Disse navneskikkene er til stor hjelp når en skal finne sine stamfedre.

 

Oppdatert 02.01.14. © Gunnar Rugelsjøen