Maagens Pedersen Jemt,
5-tippoldefar til Gunnar
Rundt 1670
kommer Maagens Pedersen Jemt (også skrevet Jempt eller Jamt), og bosetter seg på gården Kroken søndre, som
var husmannsplassen Roggerdalen under Rørosgård. Han ble gift med enken
Marit Pedersdtr.
Gullikstad
(1648 - 1729). Ved folketellingen i 1701 var det følgende menn på gården: Maagens Pedersen Jemt, 53 år, med sønnene Per 25 år, Leyden 18 år og Jens
Maagensen 6 år.
Peder Monsen Rugelsjøen,
4-tippoldefar til Gunnar
Han
får den 17. januar 1704
bygselseddel av fogden på en voll ved Rugelsjøen.
Tidligere hadde denne vollen blitt brukt som seter av Jon Eriksen Grønli i
Ålen. Her starter nok bruken av vårt familienavn. Han jobbet som ertssjeider ved
Arvedalsgruva, og ble gjennom
Johan Falkbergets diktning den mest berømte av oss
Rugelsjøen.
I Falkbergets
Christianus Sextus
bind 1, De første geseller, fremstår Peder Monsen som den redelige og
vise. Her er et sitat fra boka der Madame Dopp stiller han et spørsmål:
"Hør, er du alltid lykkelig?" Peder Monsen tenkte sig godt om
før han svarte. Han flyttet staven fra den ene hånd til den andre. Og det
kom et lite smil frem på hans rettskårne munn. "Va itt det væl mye
førlangt? Løkka bli kanskje litt som en sjøl gjer'a. Vil du vårrå oløkkelig
her i væl'n så kjem det no ingen å førby deg det."....
Peder var gift med Kirsten Larsdtr. Rugeldal (1670 - 1739) fra
Kroken nordre ved Grunnkloppen på Glåmos. De hadde fire barn.
Bilde: rester av taubanen på
Christianus Sextus
Jørgen Pedersen
Rugelsjøen, 3-tippoldefar til Gunnar
Jørgen (1713
- 1782) var den yngste sønnen til Peder. Han blir i Rørosboka omtalt som
regnemester og en klok kar. Han overtok Rugelsjøen etter sine foreldre i
1755. Han ble i 1753 gift med Barbro Olsdtr. Buch (1720 - 1804), og de hadde to barn, Marit
(1753 - 1828) og Peder.
Peder Jørgensen
Rugelsjøen, 2-tippoldefar til Gunnar
Peder (1754 - 1817) ble
i 1781 gift med Ellen Bergesdtr.
Ryen (1760 - 1849) og overtok bygselen etter hans foreldre. Peder var som faren stiger, og en
flink regnemester. De fikk fire barn, Jørgen (1784) som senere tok navnet
Reitan, Berge (1787), Peder (1793) og Kristina.
Peder Pedersen
Rugelsjøen, tippoldefar til Gunnar
Peder (1793) ble
i 1821 gift med Marit Iversdtr. Bakken (1793) fra Nyplass. Corneilia Jacobsdtr. Prytz (1681 - 1743) var hennes oldemor, som var datter til
Jacob Anderssøn Prytz. Her viser det seg at Gunn og Gunnar har
felles ane, Andreas Dichter, se slekta
Prytz.
Peder og Marit kjøper
hele Rugelsjøbygselen av staten for 135 spd. Kongeskjøtet er datert
5.12. 1826. De som hadde vært husmenn på eiendommen måtte nå kjøpe sine
små rom av Peder. I 1827 overdrar han en part til Anders Pedersen Dalen
for 150 spd., og i 1831 overdras Rugelsjøen Søndre til Johannes Evensen Moen for
150 spd., samt Vardalstrøen til Christoffer Pedersen Viken.
Peder og Marit fikk 4 barn, Peder (1822), Ane Margrete (1824), Anne
Kristine (1828) og Ellen (1831).
Peder Pedersen
Rugelsjøen, oldefar til Gunnar
Peder (1822) ble
i 1854 gift med Ragnhild Ingebrigtsdtr. Torbersen (1829) fra Galten i
Rendalen. Peder fikk i 1874 skjøte
på eiendommen fra sine tre søstre for 300 spd. Peder og Ragnhild fikk 7
barn, Marit (1854), Peder (1856), Iver (1858, døde tidlig), Jørgen
(1861 - 1910, reiste til USA), Fredrik (1864), Iver (1866, reiste til
USA) og Juditta (1870 - 1952). I 1874 blir
det holdt skylddelingsforretning hvor Grønlivollen fradeles Rugelsjøen
og overdras til Henning Jørgensen Sødal. Grønlivollen har etter dette vært
en del av gården Harborg. Peder var fadder til Johan Falkberget da
han ble døpt 2. november 1879.
Fredrik Pedersen
Rugelsjøen, Gunnars farfar
Fredrik
(13.03.1864 - 15.03.1955) ble gift med Berit Olsdtr. Skancke (17.10.1868 - 5.12.1921). Familiegården deres, Grubben, fikk de
auksjonsskjøte på i 1895. Før den tid ble gården solgt av Christen
Andersen Surland til Ole Reinholtsen Skancke i 1838, og i 1886 er det
Kornelius Olsen Skancke som står som eier, Gunnars tippoldefar.
Fredrik og Berit fikk 9 barn, Olaf (1892), Ragnhild (1894), Kristine
(1896), Petra (1899), Peder (1901), Marie (1903), Bjarne (1905), Einar
(1907) og Johanna (1911). I 1944 får Olaf skjøte på gården. Gårdsdriften innstilles i 1962.