"Fjellet lå i tider lange tyst og øde natt og dag, men i skjulte kobbergange våknet drønn av hammerslag.." i følge Rørossangen. Gårdshistoria til Brorvollen er så nært knytta til akkurat dette og til Rørosverket at vi starter her.
Cirkumferensen: 4,1 mil i omkrets fra Storwartz gruve ga kongen Kobberverket rettigheter til alle ressurser, også arbeidsfolk, "dog mot en rimelig godtgjørelse". Kobberverket hadde "gyldne tider, jubelår" ifølge 100-årsberetningen, og rundt år 1750 utgjorde kongens inntekter summer som relativt sett kan sammenlignes med dagens oljeinntekter.

Bilde: Brorvollen høsten 1999
 

Strømmen av arbeidsfolk  var betydelig, og setervoller og engeslåtter ble faste boplasser da Storwartz gruve kom i drift. Herfra var det kort veg til gruva. Kongens allmenning ble solgt til Røros kobberverk i 1728, som da fikk deler av det såkalte Røros Gods (gnr. 132). Brukerne ble bygselmenn under verket. Unntak var Svenslia (gnr 109) også kalt Bersvendsåsen og Dybsjølien (gnr 112). På slutten av 1800-tallet fikk brukerne kjøpe gårdene sine av verket.

 

Navnet er det ingen sikker kilde til. Det mest sannsynlige er at en bror har tatt over den andres voll, se 1688 nedenfor om to voller. Faste Hanssen Korssjøen, født 1816 tok navnet Brorvold. I dag er det færre enn 10 personer som har dette etternavnet.

 

1688 Ifølge matrikkelen var det to brukere av to små voller på nordsiden av Stichelen, Anders Norfjor og Anders Haftorsen. Andreas (Anders) Olsen Norfjor var født ca 1630 (antakelig død før 1701), gift, konas navn ukjent. I 1685 arbeidet han i Solskinnsgruva som berggesell, og i 1688 omtales han som bruker av en nyryddet setervoll i Grønåsen ved Stikkelsjøens nordside. Legg merke til navnet Grønåsen. I dag benyttes navnet Granåsen og det må være av nyere dato ettersom gran ikke forekommer her uten at den er plantet, og når det skjedde har navnet blitt Granåsen (?). 

1728 Røros kobberverk kjøpte rydningsplassene (kongens allmenning). Enken etter Anders Norfjor var bruker av den ene vollen. I 1728 beboddes denne vollen av enken (ikke navngitt). Bruket er senere kjent under navnet “Brorvollen”.

1733 var Brorvollen gått over i bygsel for sønnen, Iver Andersen Norfjor (1666 - 1752), gift med Ingeborg Pedersdatter (1656 - 1748). Takstsum 10 riksdaler og skylden er ½ marklaug.

1754 bygslet av Lars Olsen Tønset (1727 - 1808), gift med Maren Didriksdatter Galaaen (1733 - 1812). De er sannsynligvis de første som var fastboende på Brorvollen. De hadde 6 barn, men ingen av dem overtok Brorvollen.

1812 bygslet av Peder Larsen Buck (1789 - 1846), gift med Marit Pedersdatter Strømmevold (1779 - 1867). De hadde 4 barn og det siste, Ane Marie født 1824, ble gift med Faste Hanssen Korssjøen, født 1816. De var busatt på Korssjøen, men overtok senere bygslet av Brorvollen og tok etternavnet Brorvold. De fikk 7 barn. Faste Hanssen Brorvold og hustru døde i 1880. En sønn overtok gården, Iver Fastesen Brorvold (1854 - 1925), gift med Ane Margrete Knudsdatter Elgaaen (1854 - 1943).

1831 skjedde en tragisk ulykke. Ole Svendsen Kurås druknet i Stikkelen, på fisketur "i en skrøpelig båt". Han var da onnekar hos Christen Pedersen Tørres.

1882 kjøpte Iver Fastesen Brorvold eiendommen av Røros verk for kr. 800. Han hadde 6 barn og to av dem emigrerte til Amerika. I 1897 kjøpte Iver Fastesen Brorvold også Sollia østre.

 

1908 flyttet de til Byåsen i Trondheim og solgte begge gårdene. Brorvollen ble solgt til Gunns besteforeldre Lauritz A. Prytz (1882 - 1965), gift 15.04.1906 med Ane Gunelie Andersdatter Kojedal (1885 - 1946). De fikk 9 barn. I følge notater som Gunelia har gjort lå årslønna til Lauritz på rundt kr. 850 i den tida. Han jobba på Storwartz gruve og noe i smelthytta. Lauritz bodde som ungdom hos sin bestefar i Per Amundsagården på Røros i noen år.

1945 I følge et brev fra Gunelia til datteren Elfrida (Bia) ble det lagt inn telefon onsdagen før 1. desember 1945.

1952 fikk Brorvollen innlagt strøm. Det var bare til lys, og Gunn husker at det ble kokt kaffe på strykjernet, da de ikke hadde komfyr enda. Det var ikke nok strøm til det. Muligens kan årstallet være 1953.

1962 var nyhuset ferdig, og de flyttet fra gammelhusa: bestefar Lauritz, Inger, Konrad, Torkil, Gunn og Harald.

1993
Ifølge grunnboka nr 4650 er målebrev for gnr 132 bnr 1082 tinglyst. Dette er Håvollen til Gunn og Gunnar.
Samtidig er målebrev for gnr 132 bnr 1083 tinglyst, hytte-tomta til Inger og Harald.