Før
verkets tid tilhørte Rørosgård og Åsen gård Holtålens prestegjeld.
Da den første smeltehytta sto ferdig skjedde en rask utbygging rundt
hytteplassen, og i 1649 bestemte kong Fredrik III at
Røros måtte ha egen kjerke. Denne sto ferdig allerede i 1650, midt i Kjerkgata utenfor
dagens kjerke. Den ble delvis bygd av offentlige midler, der kongen
bevilget 300 Rd. fra Akershus og Trondhjems stifters kirkepenger.
Samme sum bevilget Verket, mens folk på Røros
skulle hogge og kjøre tømmer.
Huset skiller
seg fra de fleste 1600-talls kirker. Det var korskirkene som
fikk den største utbredelsen i denne tida, mens denne ble bygd som basilika, med høyt
midtskip og to lave parallelle sideskip med kor, sakristi og et
lite våpenhus foran hovedinngangen. Det var verkets partisipanter som
holdt kjerke og prest på Røros, ellers var dette bøndenes plikt. Det
kom forøvrig en ny rettesnor, bergordinansen, for kirkene ved
bergverkene i 1683.
Gerhard
Schønnings reiseberetning fra 1773 - 1775 beskriver kjerka som "en anseelig Træe-Bygning, bestaaende av dobbelte Vegge, hvoraf de
inderste eller høieste hvile paa Træe-Pillere. Den har et høit Spir,
og er innvendig meget smukt udstafferet med historiske Malninger,
der forestille Christi Historie. Den har ogsaa et Orgel og en
Organist...."
Det gikk ikke mer enn 90 år før det ble konstatert at
kjerka var i dårlig forfatning, og i visitasboka til biskop Eiler
Hagerup fra 1740 er det notert: "Kirken begynder at falde ned paa
søndre Side.." I august 1772 skriver biskop Johan Ernst Gunnerus at
"Kirken stod meget paa Fald, og er Participanterne derfor betænkt
paa at nedrive denne og opbygge en større...". Partisipantene vedtok
i 1774 å avsette 10 riksdaler årlig pr. part til byggefond for ny
kirke.
I 1777 kom det brev fra partisipantene i kobberverket til
direktør Peder Hiort om at det skulle bygges en ny stenkjerke på deres
regning, ”som ruvde i fjellandskapet, og som skulle gjenspeile noe av
det mest moderne og fremste innen kirkearkitekturen her til lands”.
Det er usikkert hvem som var arkitekten, men overdireksjonens
medlem generalveimester Nicolay Frederik Krohg skaffet tegninger fra
København som særlig beskrev kirke-interiør. Murmester Peder Leonard Neumann fra
Trondheim laget et grunnriss og foretok de beregninger som førte til
at kjerka ble oppført i naturstein.
Overstiger
Henning Floer hadde overoppsynet med byggearbeidene, og bergskriver
Bernt Hartz sto for innkjøp av materialer og utbetaling av lønn.
Kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Svend Aspaas ledet
selve byggingen, den første sto for takkonstruksjonene og
innredningen, den andre for tårnet og murarbeidene. Det skulle ikke være
tvil om hvem som bekostet kirken, kobberverkets emblem er tydelig
synlig på alle sider
øverst på tårnveggen.
Emblemet er satt sammen av korslagt
feisel og bergsjern og Venus-symbolet, som er symbolet for metallet
kopper.
Grunnarbeidene kom i gang våren 1779 og 15.
august 1784 ble kirka innviet av biskop Marcus Frederik Bang. Sluttregninga var på 23.000 Rd, en ikke
ubetydelig sum som gjenspeilte kobberverkets makt og rikdom.
At dette
var et stort byggverk etter datidens målestokk forteller det faktum at
den også i dag er Norges 5. største kjerke med 1.640 sitteplasser.
Det er bare Kongsberg
og Nidarosdomen, som begge har 2.400 sitteplasser, og Kristiansand domkirke og Mandal
som begge har 1.800 sitteplasser som er større. Røroskjerka rangeres blant de 10 viktigste og
mest verdifulle etterreformatoriske kirkebygg. Det betyr at kjerka
regnes som et av våre viktigste nasjonale kulturminner.
Johan
Falkberget omtaler kjerka som Fjellets katedral.
Det store kjerkrommet, som øverst
er avsluttet i et vidt tønnehvelv, er opplyst av høye smårutete
vinduer. Fargene er lyse, med hvitt og grått i tak og vegger.
Listverk og andre detaljer er staffert med gråblå marmorering. Alterveggen og kongelosjen over hovedinngangen er dekorert med gull
foruten noe rosa marmorering.
Riksantikvar Harry Fett skriver at
det i de tekniske sentrer i landet, Kongsberg og Røros, ble skapt
nytt kirkerom i 1700-årenes siste halvdel. På Kongsberg
ble den gamle
korskirka erstattet med en bredkirke, og på Røros ble det bygd en
utstrakt åttekantkirke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestol
på samme vegg. Denne kirkelige bygningsformen samler seg i den
såkalte Røros-skole, en stil som ble skapt av teknikerne ved
kobberverket. Byggmestrene Ellingsen og Aspaas reiste flere slike
særpregede kirker både i Trøndelag og Hedmark.
Kjerkas dominerende plass i bybildet uttrykker også hvilken betydning
den hadde som institusjon. Foruten de kirkelige handlinger var den et
møtested for soknets folk. Her ble forordninger og bestemmelser lest
opp, myndighetene tinglyste dokumenter fra kirkebakken, der folk også
utvekslet nyheter. I
1865 ble kjerka overdratt til Røros menighet.
Over inngangsdøren står det: "Til Guds
Ære og Bergstadens Ziir". Ziir betyr pryd, derav navnet på kjerka.
Norske kirkebygg kan du se mer om
her ..., og her er
Røros kirke sitt
forum....
Sommeren 2004 har tårnbygget blitt
restaurert og framstår i all sin prakt med nytt bladgull på engel og
krone. Nypusset og nymalt med skinnende gull forsvarer nå kjerka sitt navn, Bergstadens Ziir.
Høsten 2008 ble kjerka
stengt for 2 år for å foreta nødvendig vedlikehold. I desember 2010
ble kjerka gjenåpnet i all sin prakt. Dette har vært meget
omfattende arbeider til en totalramme på 72 millioner kroner.
Bilde sommeren 2004:
Tårnbygget er under restaurering. 25 etasjer med stillasje er
rigget opp.
Oppdatert
21.12.13.
© Gunnar Rugelsjøen |